INFORMASJONSBLAD

 

 

FORNMINNER OVER OG UNDER BAKKEN, -  HVORDAN SER VI DEM?

 

Alle fornminner,  det vil si kulturminner fra før 1537,  er automatisk fredet i henhold til lov

om kulturminner.  Fredningen gjelder uansett om fornminnet er tidligere kjent og registrert

eller ikke.  Til fornminnet regnes en sikkerhetssone på fem meter fra fornminnets eller forn-

minnefeltets ytterkant.

 

DE VANLIGSTE SYNLIGE FORNMINNENE:
 

GRAVHAUGER:           Runde,  eller sjeldnere lange,  hauger bygd av jord eller jord og stein.

                                         Oftest mellom 5-25 meter i diameter.  Kan ligge enkeltvis, eller flere

                                         samlet i gravfelt.

GRAVRØYSER:             Runde,  eller sjeldnere lange,  røyser bygd av stein.  Finnes ofte på åser

                                         og koller.  Vanligvis  5-25 meter i diameter.  Finnes enkeltvis, eller flere

                                         samlet i felt.

STEiNRINGER:            Graver som er bygd av reiste steiner i ring.  Oftest 10-15 meter i diameter.
 

STEiNLEGNINGER:    Mindre steiner lagt i ring,  sjeldnere i firkant eller trekant.  Flaten innenfor

                                         kan være dekket med stein.

BAUTASTENER:          Enkeltstående gravsteiner,  oftest 1 - 2 meter høye.
 

BYGDEBORGER:         Koller med lagte,  oftest utraste,  murer av stein.
 

HULVEIER:                   Veifar, som ligger som nedslitte nedbuete spor i bakken.

                                        Ofte finnes 2-3 parallelle spor.

RYDNINGSRØYSER:  Disse er av uviss alder, men kan være svært gamle.

                                        Regnes som fornminner.

 

SPOR ETTER FORNMINNER UNDER FLAT MARK.
 

Slike spor etter fornminner finner man først ved graving i bakken.  De sporene som kan tyde

på fornminner,  er følgende:

 

KULL                :             Kullbiter og svartbrent jord kan være spor etter branngraver eller ildsteder.
 

KOKEGROPER:           Nedgravde groper fylt med kull og svartbrent jord og skjørbrent smuldra

                                        stein.

FLINT               :            Flint finnes ikke naturlig i Norge.  Flintredskaper og avslåtte biter av flint er

                                        tegn på steinalderboplass.
 

STEiNANSAMLINGER:    Steiner som ligger unaturlig sammen i bakken, kan være gravanlegg

                                              eller annen type spor etter menneske aktivitet.
 

ANDRE SPOR  :            I overgang matjordlag - undergrunn finnes iblant furer etter pløying, ("ardspor")

                                         runde mørke spor etter stolpehull,  og andre nedgravninger.

                               
 

                  Dersom det oppdages fornminner under arbeider i marken,  skal disse stanses i den utstrekning

                  de berører fornminnene eller deres sikkerhetssoner på fem meter.  Melding skal straks sendes

                   nærmeste Politimyndighet,  eller antikvarisk myndighet etter loven her,  i henhold til:

                                Lov om kulturminner av 9. juni  1978